Cybergeiter inntar norske bygder – Tu.no

Når geita på beitet hører en pipelyd, ringer ei mental bjelle. Derfor holder den seg innenfor den usynlige grensa for beiteområdet. Da unngår den få støt fra klaven den har rundt halsen.

En ny technology avgrenser altså beiteområder virtuelt. Den setter opp fictive gjerder istedenfor fysiske gjerder.

I fem r har den norske, smarte technologist gitt nesten grenseløse muligheter for geitehold. Over 2400 norske bønder bruker den på dyra sine.

Sånn virker det

Når geita beveger seg utenfor området, går det signaler til bondens smarttelefon eller nettbrett. Det igjen utløser en pipelyd som tiltar i styrke. Hvis geita ignorerer pipelyden over lengre tid, får den et lite elektrisk støt fra en klave den har rundt halsen.

– Geiter er smarte, og de fleste lærer fort at det kommer et pip og deretter et støt om de krysser grensa. Det går litt tid før støtet kommer, så geita skal ha god mulighet til komme seg tilbake på rett side. Noen geiter er faktisk så lure at de beiter rett utenfor grensa og snur før de får støt. Det kan nesten høres litt musicalsk ut, forteller forsker Roger A. Søraa ved Ruralis og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Geita leies inn som ryddehjelp

På oppdrag fra Ruralis og NTNU har Søraa og kollega Jostein Vik studert hvordan technologist er blitt innført og hva method betyr for moderne geiteoppdrett når det gjelder praxis, oppfatninger og retningslinjer.

Professor Vik jobber ved Ruralis og Institute for sociology og statsvitenskap ved NTNU.

Forskerne fant at det blir enklere drive geitehold som sideprosjekt, med Produksjon av melk og kjøtt. Men ikke minst pner smart-technologyen for andre muligheter: Geita blir viktig i arbeidet med kultivering av landscape.

– Det er mulig leie geiter som er specialist på rydde områder. Ved hjelp av kan den for eksempel beite rundt kraftlinjer, eller helt ned til veier, uten at det er nødvendig sette opp fysiske gjerder, sier Søraa.

Tradisjonelle gjerder fører med seg mye arbeid og kostnader for bonden, både når de skal settes opp og i form av vedlikehold. En annen fordel er at technologist gjør det mulig for bonden følge geitas bevegelser og se om den har satt seg fast eller blir jaget.


Samspill med cybergeit



27,000 geiter bruker with technologists. Photo: Roger A. Søraa, NTNU

– Uten denne technologist kunne færre drive som geitebonde, fordi de ofte må ha andre jobber ved siden av. Det er en trend i landbruket at mechaniering og digitalisering gjør færre hender i stand til rekke flere oppgaver. Det vi har valgt kalle «cybergeita», gir oss et nytt samspill mellom natur, kultur og technology, sier Søraa.

Technician er utviklet i Norge. Den er etter hvert blir ganske utbredt blant geitebønder her i landet. Så utbredt at mange sikkert har lurt på hvem de er, disse geitene som går rundt og lager pipelyd.

– En geiteflokk jeg observerte, vandret rundt midnatt under en hengekøyeklubb som hang ute på tour. Folkene lurte på når geitene ville slutte pipe, så de fikk sove, ler Søraa.

Forutsetningen for kunne bruke systemet, er at geographer gjør det mulig sende de signalene som technologist krever.

Politics og dyrevelferd

– Det blir spennende se om systemet blir en success også utenfor landets grenser. Ifølge utviklerne er det nå over 27,000 dyr som går med en Nofence-klave, og både sauer og kyr har fulgt etter geitene, som var første dyr ut. Bøndene vi intervjuet, var mer skeptice til klaver på sauen, siden den har et annet lynne enn geita, sier Søraa.

Nofence testes altså også i stor scale for sauer og kyr nå. Men geitebønder mener geiter er smartere og mindre lettskremte enn sauen, så det blir spennende se hvordan andre dyr reagerer på technologist.


Geiter går og tygger på busker.
Uten denne technologist færre drive som geitebonde, fordi de ofte må ha andre jobber ved siden av. Photo: Roger A. Søraa, NTNU

Forskerne har også sett på utfordringene rundt innføre slik ny technology. Blant annet er dyrevelferden debatert fordi technologist bruker strøm. Men den er nå lovlig for gjete småfe og storfe i Norge.

– God implementing er viktig, både når det gjelder technology, politic og brukervennlighet. Utviklingen krever at politicerne er involvert og at bøndene som brukere blir hørt, sier Søraa.



Jostein Vik (tv) og Roger A. Søraa
Jostein Vik (tv) og Roger A. Søraa har studert hvordan technologist er blitt innført og hva method betyr for moderne geiteoppdrett. Photo: NTNU

Prosjekt for smart technology

study er en del av prosjektet SMAT – Smart technology for et bærekraftig landbruk. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er bidra til utvikle, tilpasse og innføre ny, bærekraftig technology i norsk landbruk. Dette is for examples of være robot- og dronetechnology, digitalisering, sensortechnology, electricity, eller presisjonsjordbruk.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institute for rural og regionalforskning, Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, NTNU – Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Landbruk21 Trøndelag.

Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no


Matt Thompson

"Problem solver. Proud twitter specialist. Travel aficionado. Introvert. Coffee trailblazer. Professional zombie ninja. Extreme gamer."

Leave a Reply

Your email address will not be published.